Fem råd for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt under koronapandemien

Dette er en av grunnene til at vi har barnekonvensjonen, som nettopp skal gi barn og unge rett til å uttrykke sine meninger og bli hørt i alle forhold som gjelder dem. Denne rettigheten skal de også ha ved krisesituasjoner, slik som den vi står i nå.

Det er barna selv som best vet hvilke konsekvenser tiltakene har på deres liv, hva som er mest belastende og hva som kan gjøres av tilpasninger.

Norges institusjon for menneskerettigheter, Redd Barna og Barneombudet har derfor samarbeidet med både oss og andre organisasjoner, for å lage en liste med fem råd rettet mot beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå. Disse rådene mener vi burde følges, for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt under koronapandemien.

Rådene

1. Legg til rette for medvirkning der det er mulig. Selv når smitteverntiltak er nødvendig, er det ofte større valgmuligheter i hvordan tiltaket skal utformes konkret, og det er mulig å sette inn ulike kompenserende tiltak. Her trengs barn og unges stemmer!

2. Bruk eksisterende strukturer for barn og unges medvirkning. Barne- og ungdomsråd, elevråd og barne- og ungdomsorganisasjonene er en ressurs, de representerer mange, og de kan og bør spille en viktig rolle i å ivareta medvirkning fra barn og unge. Ta kontakt med barne- og ungdomsorganisasjoner som representerer barn og unge som er særlig sårbare for konsekvensene av pandemien.

3. Ikke finn opp kruttet på nytt – bruk standarder og metoder for reell og meningsfull medvirkning som allerede finnes, som FNs barnekomités 9 grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt, 10 bud fra UngMed i Oslo og LNUs 5 prinsipper for reell og meningsfull medvirkning.

4. Sørg for at informasjon om pandemien og håndteringen av den når fram til og er forståelig for alle barn og unge. Dette er også en forutsetning for at de skal kunne uttrykke meningene sine og påvirke. Involver barn og unge selv i utforming og gjennomføring av informasjonstiltak, enten det er pressekonferanser, nettmøter eller annet. Ikke glem ungdommene, pressekonferanser for voksne passer ikke alltid for dem heller, og de har mange viktige tanker om egen situasjon.

5. Gjør heller litt for å involvere barn og unge og gjør det godt, enn å gjøre ingenting. Medvirkning trenger ikke være vanskelig. Barn og unge har selv mange ideer og forslag til hvordan medvirkning kan legges opp slik at de har lyst, kan og føler seg trygge på å delta, enten dette skjer digitalt eller fysisk. Digitale plattformer gir mange muligheter til å snakke med barn og unge og innhente deres erfaringer og synspunkter. Rekker man ikke å innhente barns meninger før det må innføres tiltak, kan man involvere barn og unge i videre oppfølging og evaluering av tiltakene, spørre de hvordan de opplever tiltakene, og om de har forslag til justeringer.