Få hjelp på dine premisser

Chatten har det høyest mulige nivået av anonymitet og det eneste vi får vite om deg er det du selv forteller. Det er et valg vi har tatt for at du alltid skal føle at du har et trygt sted å prate.

Det finnes mange gode og flinke voksne som kan hjelpe barn og unge som trenger hjelp. Det kan være en i familien din, mamma eller pappa til en venn, læreren, helsesykepleieren på skolen, trenere, voksne på fritidsklubben eller barnevernet.

Det kommer egentlig helt an på hva du trenger hjelp til. Noen voksne kan bare være tilgjengelig for deg ved å lytte til hvordan du har det mens andre, sånn som barnevernet, kan gi konkrete tilbud til deg og familien om det som kalles hjelpetiltak.

Hvilke rettigheter du har henger sammen med din alder, hvem som har foreldreansvaret for deg i hverdagen og tillatelse (samtykke) som dine foreldre/foresatte gir.

I hovedsak er rettighetene dine litt ulike basert på om du er under 16 år, 16-18 år eller over 18 år. Men generelt kan vi si at alle barn har rett på:

- God og trygg omsorg i hverdagen
- Mat
- Kjærlighet og omsorg
- Informasjon om hvem som har ansvar for deg
- Å få hjelp om du trenger det
- Å bli lyttet til og tatt på alvor

Du kan lese mer om barn og unges rettigheter her.

Du har kanskje hørt det før, men til syvende og sist er det et valg foreldrene dine må ta. Det viktigste du kan gjøre er å ta vare på deg selv og leve ditt liv slik som du vil. Det er lettere sagt enn gjort, men du skal vite at det er mulig.

Først av alt er det viktig å si at du kan få et godt liv som voksen, selv om du vokser opp eller har vokst opp med rus. Det er også sånn at ingen familier eller mennesker er like, og det er ingen fasit på hvordan man blir om man vokser opp med rus.

Noen blir ekstra flinke til å rydde, vaske, holde orden og hjelpe andre rundt seg, ja rett og slett bli ett ganske godt menneske. Men det er også sånn at en oppvekst hvor man har foreldre som ruser seg, kan gjøre at livet blir vanskeligere og kan gi noen negative konsekvenser.

Noen synes det kan være vanskelig å få eller holde på venner, eller er mye trist og nedstemt. De vonde følelsene kan også sette seg i kroppen, og kan gi vondt i magen, vondt i hodet eller andre steder i kroppen.

Noen kjenner at de har utfordringer med følelsene sine. Kanskje kjenner de på tristhet og engstelse, eller synes det er vanskelig å vise eller styre følelsene sine.

Det kan også være vanskelig å konsentrere seg eller lære nye ting. Dette kan være fordi man bekymrer seg mye eller har mye stress i kroppen

Alle disse tingene er det mulig å få god hjelp for, både som barn og som voksen

Derfor anbefaler vi at de fleste som har en oppvekst som er eller har vært preget av rus å be om hjelp for å få det bedre hvis man kjenner at man sitter fast i følelser og opplevelser. Enten det er å få hjelp i det man lever i eller om det er å få hjelp til å leve godt med oppveksten man har med seg.

Det er aldri barnas skyld at de voksne ruser seg, selv om det kan føles sånn noen ganger. Det ikke noe barn kan gjøre for at voksne skal ruse seg mindre. Barn har ikke ansvar for det voksne gjør.

Mange barn kjenner likevel på skyldfølelse når familien ikke har det bra, noe som er helt normalt. Det er ikke det samme som at barn har skyld eller ansvar for at foreldrene ruser seg.

Det eneste barn kan velge å gjøre er å være ærlig med sine egne foreldre om hvordan det oppleves når de voksne ruser seg.

Rusavhengighet er en diagnose som settes av en lege eller en psykiater. Hvis man er rusavhengig, har man et sterkt behov om å bruke rusmiddelet man er avhengig av. Man kan bli avhengig av ulike rusmidler, og alkohol er det vanligste rusmiddelet å bli avhengig av.

Hvis man er avhengig fortsetter man å bruke rusmiddelet selv om man vet at det får skadelige konsekvenser, og man ruser seg selv om det ødelegger for andre ting som for eksempel familie, aktiviteter eller jobb.

Andre rundt kan være bekymret for at noen er rusavhengige selv om de ikke har fått diagnosen, eller vil innrømme det selv.

Ja! Det er ingen følelser som er riktige eller gale når man har foreldre med rusproblemer. Det er vanlig å kjenne på følelser som bekymring, ensomhet, sinne, redsel, skyld, skam, tristhet, håpløshet og likegyldighet for å nevne noe.

Det er ikke rart at man kjenner på mange vanskelige følelser når man har foreldre som ruser seg. Ofte kan man også kjenne på både vonde og gode følelser samtidig. Mange forteller at de både elsker og hater foreldrene sine på én gang.

Når barnevernet får en bekymring, skal de vurdere om du og familien din trenger hjelp. Dette gjør de ved å undersøke hvordan du har det og hvordan foreldrene dine mestrer foreldrerollen. Da kan barnevernet komme på besøk hjemme hos deg eller snakke med andre, for eksempel skolen. Hvis barnevernet mener at familiene din kan ha behov for hjelp, blir dere enige om dette.

Hjelp dere kan få tilbud om, er for eksempel:

- Støttekontakt

- Besøkshjem

- Veiledning til foreldrene dine

I noen få tilfeller mener barnevernet at situasjonen hjemme, er så alvorlig at du ikke kan bo hjemme. Da kan det være nødvendig at du må flytte hjemmefra. Dette skjer veldig sjeldent, og skjer kun i noen få av sakene barnevernet undersøker.

Ønsker du å lese mer om tiltak i barnevernet kan du trykke her.

Dersom du vil fortelle noen om hvordan du har det eller hvordan det er hjemme, er det viktigste at du velger en person du er trygg på og som du stoler på. Du vet nok selv best hvem dette er, men det kan for eksempel være:

- Læreren din

- Helsesykepleier på skolen

- Fotballtreneren din

- Lederen på klubben

- Et familiemedlem

- Foreldre til venner

Det er vanlig å tenke at det er veldig vanskelig å fortelle noen om hvordan de egentlig har det. Mange gruer seg til å fortelle det, men vet at ting ofte kan føles bedre etter at man har fortalt om noe man har holdt inne i seg.

Hvis du synes det er vanskelig å hoppe ut i det, så kan du øve deg litt på det du vil fortelle før du prater med noen om det. Du kan også sende en melding eller et brev.

Du kan også logge deg på chatten vår når den er åpen, så kan vi øve sammen med deg.

Det finnes mange barn og unge i Norge som opplever vold eller seksuelle overgrep hjemme. Hvis du har opplevd dette er du ikke den eneste. Barn kan utsettes for fysisk vold, psykisk vold, være vitne til vold eller utsettes for seksuelle overgrep. Vi har snakket med mange som forteller at dette ofte skjer når foreldrene deres er rusa på enten alkohol eller andre stoffer.

Voksne har ikke lov til å utsette barn og unge for vold eller seksuelle overgrep, og det er aldri barn eller unges skyld hvis de opplever dette. Vi vet at mange barn og unge synes det kan være vanskelig å snakke om dette, men du skal vite at det finnes hjelp.

Du kan blant annet snakke med noen voksne du stoler på. Det kan være et familiemedlem, en lærer eller en helsesykepleier. Du kan også ta kontakt med alarmtelefonen for barn og unge ved å ringe 116 111.

Når chatten vår er åpen, kan du også snakke med oss om vold og seksuelle overgrep.

Les mer: https://www.barneombudet.no/fo...

Film fra RVTS: https://www.youtube.com/watch?...

Så fint å høre at du bekymrer deg for vennen din! Det er et tegn på at du er en god venn.

Det beste du kan gjøre, er å snakke med vennen din, og si akkurat det. Si at du er bekymret for at det står dårlig til hjemme. Si gjerne hva som gjør deg bekymret. Det er ikke sikkert vennen din er klar for å snakke, men da vet vennen din at du bryr deg, og at du er der når vennen din er klar.

Hvis ting ikke står bra til hjemme, er det veldig fint for vennen din å ha et annet trygt sted å komme til. Du kan invitere på middag eller overnatting, og si at vennen din alltid er velkommen hjem til dere.

Hvis du er veldig bekymret, kan du også snakke med foreldrene dine. Det kan være vanskelig for deg å gå alene med bekymringen din også, og kanskje kan foreldrene dine også snakke med vennen din.