Muligheter for barn, men rom for forbedring

Der ga de innspill til del 2 av forebygging- og behandlingsreformen, med fokus på hvordan reformen kan bedre ivareta barns rettigheter og behov.

Regjeringens forebygging- og behandlingsreform ønsker å hjelpe mennesker med rusproblemer gjennom behandling, ikke straff. Dette kan styrke familier og lette belastningen for barn med foreldre som har rusutfordringer.

Vi støtter intensjonen, men mener reformen trenger forbedringer for å ivareta barns rettigheter. Her er hva vi mener må til for at reformen skal hjelpe barn og unge på best mulige måte:

1. Loven må gi barn en sterkere stemme
   Politiloven § 9a tillater at politiet henviser unge til rådgivende enheter ved mistanke om rusbruk, selv med svak dokumentasjon.
   
   Dette kan føles som kontroll, ikke hjelp, særlig for sårbare unge. Loven krever ikke at barnets mening blir hørt, noe som bryter med Barnekonvensjonen.
   
   Vi er også bekymret for at foreldre alltid må involveres, selv når de ikke kan støtte barnet på grunn av egen rusavhengighet.
   
   
2. Kommunene mangler penger til forebygging
   Reformen forventer at kommunene finansierer rådgivende enheter uten ekstra midler.
   
   Mange kommuner har allerede problemer med å opprettholde viktige tilbud som ungdomsklubber og helsestasjoner.
   
   Uten øremerkede midler risikerer vi at politiet avdekker rusbruk, men at kommunene ikke har ressurser til å følge opp med støtte.
   
   
3. Risiko for stigmatisering
   For å få tilskudd kan kommuner fremheve rusbruk eller ungdomskriminalitet, noe som kan føre til at unge føler seg stemplet som «problembarn».
   
   Denne stigmatiseringen bryter med Barnekonvensjonen og kan skade ungdoms selvbilde.
   
   
4. Frykt for barnevernet hindrer åpenhet
   Mange foreldre tør ikke å være åpne om rusproblemer av frykt for barnevernsinvolvering.
   
   Reformen erkjenner dette, men gjør lite for å skape trygghet. Dette kan hindre familier i å søke hjelp, noe som går hardest ut over barna.

Våre forslag til en bedre reform:

• Sørg for at barns meninger blir hørt og vektlagt før henvisninger, i tråd med Barnekonvensjonen.
• La andre støttepersoner, som fosterforeldre, erstatte foreldre når det er best for barnet, og krev samtykke fra unge til frivillige tiltak.
• Gi klare regler for hvem som får tilgang til barns informasjon, for å skape trygghet.
• Gi kommunene øremerkede midler til ungdomsklubber, helsestasjoner og fritidsaktiviteter for å forebygge rus.
• Unngå overdreven rapportering av rus og kriminalitet, for å hindre stigmatisering av unge.