Hvor mange ganger må vi egentlig si dette, Høyre?
- Forfatter
- Barn av Rusmisbrukere
- Publisert dato
Vi trodde vi hadde vært tydelige. Da forslaget om skjenking fra klokken 08.00 på 17. mai kom opp, ropte vi varsko.
Det gjorde også fagfolk, pårørende, organisasjoner og en lang rekke mennesker som vet hvordan alkoholens skyggeside faktisk ser ut.
Responsen var overveldende. Folk heiet, delte og takket. Mange skrev til oss: “Endelig noen som sier det.”
Nå, bare uker senere, går Høyres leder Erna Solberg ut og ønsker å myke opp alkoholreglene, med lengre salgstider og mykere reklameforbud.
Det er ikke bare provoserende. Det er kunnskapsløst, historieløst og dypt respektløst. I
kke bare overfor dem som har vokst opp med alkohol som et altfor nærværende familiemedlem, men også overfor alle oss som står i dette arbeidet hver dag. Brukerorganisasjoner, helsetjenester, frivillige og fagfolk.
Vi som er der når barna forteller at de er for slitne til å gå på skolen etter foreldres festing. Og som fortsatt er der når disse barna blir voksne og fortsatt bærer på skammen og ansvaret de aldri skulle hatt.
Vi er en del av løsningen. Så hvorfor lytter dere ikke til oss når vi sier at mer alkohol, mer tilgjengelig, mer synlig ikke er veien å gå?
Men dette innlegget skriver vi ikke til politikerne. Vi har prøvd. Vi har levert innspill. Vi har ropt varsko.
Så i stedet skriver vi til deg som allerede er berørt. Til deg som er pårørende i en situasjon du aldri valgte. Til deg som tar ansvar for problemet til en du er glad i, fordi velferdsstaten ikke gjør det, og som kanskje skammer deg fordi du aldri føler det er nok.
Til deg som har gjennomskuet hvordan forebygging stadig nedprioriteres, og som blir oppgitt når svaret nok en gang er å gjøre vin og sprit mer tilgjengelig på kveldstid.
Vi vet at over 200 000 barn og unge reagerer på foreldres rusbruk. Minst 100 000 av dem har en omsorgsperson med et alkoholproblem. Mange vokser opp i hjem preget av levekårsutfordringer som går utover både trygghet og rettigheter.
Dette er kjent. Dokumentert. Gjentatt. Og likevel virker det som om hensynet til alkohol som "kultur" veier tyngre enn hensynet til barna.
Vi skriver også til deg som blir ukomfortabel av å lese dette. Det forstår vi. Det er vondt å se konsekvensene.
Men kanskje er det på tide at den ubehagelige følelsen vi bærer på også når frem til deg. At frykt og ubehag ikke bare lammer, men kan få folk til å våkne.
Til slutt, så prøver vi oss likevel én gang til, Høyre. Dere går til valg på å styrke rusforebygging.
Da må dere faktisk ta det inn over dere dette:
Det finnes ingen rusforebygging i mer alkohol. Det finnes ingen trygghet i fri flyt. Og det finnes ingen unnskyldning for å fortsette i dette sporet.