Jannike og Anette vil gjøre en forskjell i hjembygda: - Jeg er stolt av å stå her

Forfatter
Håkon Lexberg
Publisert dato

Jannike Kyllo (til venstre) representerer organisasjonen vår på Rødbergdagene for fjerde året på rad. For Anette Stenbro (til høyre) er det første gangen. Foto: Håkon Lexberg

I Rødberg bor det knappe 500 personer, men en lørdag i juli befinner hele to av dem seg i sentrum av bygda for å hjelpe de som vokser opp eller har vokst opp med rus.

Hvert år går Rødbergdagene av stabelen.

Det betyr at det blir satt opp boder hvor du kan kjøpe alle mulige lokale varer, det blir arrangert både motorsag-konkurranse og olabil-løp og de fleste som bor i bygda tar turen innom sentrum som bugner av liv.

Blant alle menneskene står Jannike Kyllo og Anette Stenbro.

Felles for dem begge er at de har vokst opp med rus, og at de i dag ønsker å gjøre en forskjell for andre som går gjennom noe av det samme.

Veteran og nykommer

For Jannikes del er det fjerde året på rad at hun har stand på Rødbergdagene for oss.

Det har gitt henne mange blikk, erfaringer og inntrykk.

– Jeg husker veldig godt første gangen jeg stod her. Det var skummelt fordi vi er på en liten plass hvor alle kjenner alle. Så jeg var veldig spent på hvordan både kjente og ukjente kom til å reagere på at jeg stod fram med noe som må sies å være litt skambelagt, sier hun.

– Hva tenker du om det nå, fire år senere?

– Jeg er veldig glad for at jeg tok det steget, og har fått mye tilbakemeldinger på at det er viktig. Rus er et stort problem her, men det er veldig få som snakker om det, sier Jannike.

Men en av dem som faktisk stoppet opp for å prate med Jannike da hun var på Rødbergdagene for noen år tilbake var Anette. I dag står hun sammen med Jannike, noe som betyr mye for dem begge.

– Jeg og Jannike har opplevd en del av de samme tingene, så vi har pratet mye. I år ville hun inkludere meg her, og det hadde jeg veldig lyst til. Det hjelper veldig å være to, slik at man ikke føler seg så alene, sier Anette.

Anette Stenbro jobber til daglig med barn på skolen og i barnehage, og sier det er viktig for henne å være der for barn og unge som har det tøft hjemme. Foto: Håkon Lexberg

Motivasjonen

2022 er frivillighetens år, og i den anledningen har vi tidligere skrevet om både Hans-Christian og Renate som på hver sin måte er frivillige hos oss.

Jannike og Anette er også blant de som velger å bruke noe av tiden sin på gjøre noe frivillig for organisasjonen vår.

Men hvorfor gjør de det?

– For meg er det viktig at vi som organisasjon er synlige, og at vi dermed kan være med på å gjøre det litt mindre skambelagt å ta kontakt med enten oss eller organisasjonen dersom noen har problemer. Jeg vet at rus i familien er et problem for mange. Jeg ser også at det er en del barn innom her, og at de prater med foreldrene sine etterpå, så jeg håper det at vi er her kan sette i gang noen gode samtaler, sier Anette.

Også Jannike tenker mye i samme gate.

– Personlig føler jeg at det gir meg mye, og jeg er stolt av å stå her. Og da jeg var liten fantes det ikke en organisasjon som dette. Barn trenger å vite at det er hjelp å få og at det finnes lavterskeltilbud, så derfor tenker jeg det er viktig at vi er her, sier hun.

– Er det noe du husker spesielt godt fra alle årene du har stått her?

– Det var en mann som kom innom to år på rad, og han hadde vært alkoholiker for sine barn. Han sa at det var flott at vi stod her, og tok med informasjon hjem til barna sine. Det husker jeg veldig godt, og det synes jeg var flott gjort av ham, sier Jannike.

PS: Både Jannike og Anette har tidligere stilt opp på video for oss hvor de har fortalt deler av sin historie. Begge videoene kan du se rett under her.

Jannike Kyllo var bare to-tre år da hun for første gang husker at hun møtte på rus i hjemmet. Oppveksten hennes med rus har i stor grad preget henne i ettertid, og dette er hennes historie.

Se Anette fortelle om en julaften i barndommen som var preget av alkohol og politibesøk.

Ønsker du å bli frivillig hos oss?

Vi synes at de vi jobber for fortjener det beste fra oss – og det beste vi har er frivillige!