Renate fant ny livsglede ved å bli frivillig: - Det var en stor avgjørelse om et veldig viktig tema i livet mitt

Forfatter
Håkon Lexberg
Publisert dato

Foto: Håkon Lexberg

Renate Nymann sitter foran PC-skjermen og vurderer å trykke «send». Skal? Skal ikke? Hun vurderer å melde seg som frivillig, men avgjørelsen handler egentlig om noe mye større enn å trykke på den knappen.

2022 er frivillighetens år, hvor målet blant annet er å synliggjøre og aktualisere frivilligheten, samt øke kunnskapen om hva det vil si å være frivillig.

Derfor ønsker vi å vise fram noen av våre flotte frivillige. Både hvem de er, hva som driver dem, og hva slags tanker de gjør seg rundt det å være frivillig.

Vi har allerede skrevet om Hans-Christian, og denne gangen skal vi fortelle om Renate Nymann.

Gradvis turte jeg å bli mer sårbar, og i takt med det fikk jeg det også bedre med meg selv.

– Renate Nymann

Ville bidra positivt

Renate er 41 år gammel og er født i Oslo, men vokste opp i Nittedal. Hun jobber til daglig med tall og analyser i Orkla, og er ellers glad i alt fra musikk til bøker og yoga.

Hun forteller også at hun har mye ledig tid til seg selv, noe hun bestemte seg for i løpet av fjoråret at hun ønsket å bruke til noe meningsfullt.

- Jeg er både singel og barnløs, så da har jeg en del ledig tid som jeg kjente at jeg ønsket å bruke til å bidra med noe positivt, sier hun.

Etter litt fram og tilbake endte hun opp med å oppsøke organisasjonen vår, og sier da at det var akkurat som at noen brikker i livet hennes endelig falt på plass.

Renate har nemlig selv hatt en oppvekst som var preget av mye rus, og innså derfor at hun ønsket å bruke det til å hjelpe andre.

- Det var en stor avgjørelse om et veldig viktig tema i livet mitt. Jeg måtte få det godt med meg selv før jeg klarte å trykke på den knappen og sende den forespørselen om å bli frivillig, sier hun.

Overskudd og energi

Spoler vi ti år tilbake i tid forteller Renate at hun var mye sint og at hun ikke var i kontakt med en eneste følelse. På spørsmål om hun kunne jobbet som frivillig her for ti år siden, bruker hun ikke lang tid på å svare.

- Nei, absolutt ikke! For ti år siden handlet det for meg om å ignorere og legge lokk på følelsene, så her handler det om timing, sier hun og legger til:

- Gradvis turte jeg å bli mer sårbar, og i takt med det fikk jeg det også bedre med meg selv. Jeg måtte klare å eie min egen historie.

I dag er hun derfor på et sted i livet hvor hun har overskudd og energi til å være frivillig på chatten. Der prater hun med barn, unge og unge voksne som står i eller har stått i mye av de samme situasjonene som henne selv.

Og hun forteller at det har gitt henne en ny livsglede å finne noe hun kan bruke tid på som føles meningsfullt.

- Jeg har kommet dit at jeg har mye energi å gi, samtidig som at jeg har funnet et sted hvor jeg kan bruke den energien. Jeg føler rett og slett at jeg er på rett sted her, og at det er et sted hvor jeg både kan hjelpe, men også utvikle meg selv, sier hun og smiler.

Foto: Håkon Lexberg

Første date

Etter at hun tok den store avgjørelsen om å trykke «send» for å melde seg som frivillig, husker hun godt at hun var veldig spent før det første møtet med organisasjonen vår.

- Det var litt skummelt å møte Madelen (teamkoordinator og ansvarlig for frivillige) for første gang. Det var litt som å gå på en første date. Hva om hun ikke liker meg? Jeg var også redd for at jeg var for gammel, så det var mange tanker, sier hun.

Riktignok sier hun at det gikk mye bedre enn fryktet, og at det egentlig ikke var noe å være redd for.

Etter den første samtalen må alle frivillige på chatten i tillegg gjennom en skoleringshelg.

Der får de opplæring i hvordan de kan håndtere de ulike samtalene som kan dukke opp, samtidig som at det er vanlig å dele noen tanker rundt den rollen de skal inn i.

- Det var veldig tøft, men samtidig fint. Det var sterkt å dele egne tanker, men også å høre fra de andre. Det ble mye inntrykk, men jeg kjente veldig på samholdet og tilliten vi som var der hadde til hverandre, sier hun.

Store hjerter

Den dag i dag angrer hun ikke på at hun fant nok mot til å trykke «send» på forespørselen om å bli frivillig, selv om hun sier at det til tider også kan være krevende.

- Jeg er veldig glad for at jeg tok den avgjørelsen, og har møtt så mange fine og dyktige folk. Men jeg husker jo at spesielt det å ta den første samtalen var veldig skummelt, og jeg var så redd for å skrive noe feil. Men derfor er det så trygt å sitte her sammen med andre. Jeg tror det hadde vært mye vanskeligere å ta imot disse samtalene hvis jeg satt alene i en kjellerleilighet, sier hun og fortsetter:

- Så jeg tror absolutt dere er inne på noe med å gjøre det litt hyggelig ved å sette fram brus og godteri på bordet og sørge for at vi er flere som sitter sammen. Jeg har fortsatt ikke møtt en eneste person som det ikke er veldig hyggelig å sitte på vakt sammen med.

Hun sier også at det er en slags kontrast å være hos oss og gjøre en jobb som frivillig, kontra hvordan hun kanskje opplever at det til tider kan være på hennes vanlige arbeidsplass.

- Det føles veldig givende og meningsfullt å være en del av dette. Her er det bare sykt fine folk med store hjerter. Det gjør at jeg får lyst til å si ja til alt når jeg er her, og det er egentlig veldig nytt for meg. Jeg har ofte vært veldig uengasjert i det jeg har drevet med, men her kjenner jeg at jeg får energi av å være, sier Renate.

Hans-Christian Bjerk og Renate Nymann er begge frivillige på chatten, og sitter her på en vakt sammen. Foto: Håkon Lexberg

Bli frivillig

Fyll inn skjemaet, så tar vi kontakt og finner ut hva vi kan få til sammen!

Hva er du nysgjerrig på?
Har du egenerfaring?
Noe du vil legge til?

Ved å fortsette godkjenner du vilkårene for bruk av tjenesten og bekrefter at du har lest personvernerklæringen