Gaven fra Marius

Forfatter
Stian Johansen
Publisert dato

Det var få mennesker som visste at Marius Sjømæling hadde en rusavhengig mamma. Lærerne sa at han var urolig. At han tok seg til rette der han tilsynelatende kom og gikk til og fra skolen som han selv ville.

Ønsket om trygghet og felleskap med andre barn av rusmisbrukere skulle danne grunnlaget for en hel organisasjon.

Det var få mennesker som visste at Marius Sjømæling (31) hadde en rusavhengig mamma. Lærerne sa at han var urolig. At han tok seg til rette der han tilsynelatende kom og gikk til og fra skolen som han selv ville.

- Jeg gikk fra skolen for å rekke visitt-tiden når hun var innlagt til avrusing, eller hvis jeg var bekymret og ville se hvordan hun hadde det. Han var redd for at mamma skulle bli syk og at hun ikke skulle kunne ta vare på han.

Heldigvis hadde han flere støttepersoner i livet. Marius bodde hos pappa en periode og i lange perioder var mormor og morfar stedfortreder for mamma.

- Jeg fikk være med på alle de aktivitetene som andre barn deltok på, men følelsen av å ikke passe inn var sterk. Han skulle så gjerne ha truffet noen som forsto.

- Tenk om det hadde vært andre barn i gata som hadde opplevd det samme som jeg. Han tenkte fortsatt på den gangen han var på besøk i behandlingskollektivet som mammaen hans bodde på i en periode da han var ti år. — Jeg var der på besøk og møtte for første gang barn som levde under tilsvarende forhold som meg selv. Vi kunne sette ord på følelser uten å måtte forklare. Det var som om vi var en familie knyttet sammen av erfaringsbånd.

På søken etter felleskap

Etter hvert som årene gikk søkte Marius seg inn i organisasjonslivet. I dag blir han lattermild når han tenker på det store antallet organisasjoner han har vært medlem i, i håp om å finne den rette.

- Jeg tror jeg har vært innom alle organisasjoner som heter noe med ”ungdom mot” eller ”ungdom for”.

Han ville gjenskape følelsen fra barndommens besøk i behandlingskollektivet, men fant den bare nesten. 1.januar 2005 flyttet han til Oslo, 13.mars 2005 døde mamma. På den tiden var han på god vei til å ta fagbrev i restaurantfag da det åpnet seg en stilling i Ungdom Mot Narkotika.

- Jeg kjente at valget var lett. Nå kunne jeg jobbe for ungdom av foreldre som misbrukte narkotika. Det blir en fin tid med mange viktige oppgaver i tre år fremover.

Reiser seg på vegne av barn

I 2008 er det TV-aksjon til inntekt for barn som lever med rusbelastning i hjemmet. På scenen står Kurt Nilsen og synger «Its for you to make the best in life now that you got the chance. Get up and step to towards your goal, its alright. Fulfill your needs and wants. You to make the best in life now that you got the chance. Get up and step to towards your goal, its alright»

Marius sitter i det samme studioet. Dette er hans siste dag som talsperson for TV-aksjonen. Han har på det tidspunktet reist rundt i hele landet og fått stor oppmerksomhet både før og under direktesendingen.

- Det var fantastisk å kunne gi stemme til et så viktig tema, men etter direktesendingen kom reaksjonen i form av ensomhetsfølelse og tanker om veien videre. Ved hjelp av Mia Myllymäki og Elisabeth Nordhus Lied stiftes organisasjonen BAR Barn Av Rusmisbruker I mai 2009.

Marius' gave til dem han deler erfaringer med

Gjennom kurs og etablering av de støttende plattformene Barsnakk og Barnettverket har Marius gitt en viktig gave til alle barn av rusmisbrukere, uansett hvilken rusbelastning de har vokst opp med. BAR etterstreber kunnskapsbasert politikk, samt hjelpetilbud for det enkelte barn som trenger støtte. Noen av områdene BAR jobber ekstra mye på er NAV, barnevern, barnevernslov, sosialfaglige utdanninger, barnehage, skole, ruspolitikk og ettervern og rehabilitering.

Gir trygghet for de utrygge

Det er lenge siden Marius var seks år og oppfattet at noe ikke stemte der han satt og så på Skomakergata mens kaffen ble trukket på trakteren hjemme hos mormor og morfar. — Den harmoniske atmosfæren ble til stillhet og jeg satte det i sammenheng med at mamma gikk inn på baderommet og kommer påfallende «frisk» ut igjen. Hun hadde tatt narkotika, men ingen snakket om det. Han merket det bare på stemningen. Gjennom alt det som lå under setningen «Det skal bli godt med kaffe og kake nå». Det er et minne han har med seg når han sammen med frivillige fra Barn av rusmisbrukere skal jobbe på Barsnakk – en chattetjeneste for de som opplever foreldres rusbruk som problematisk.

- BAR er der for dem som trenger det. Vi har åpen snakketjeneste fra 17.00 til 20.00 og den er åpen for alle som trenger noen å melde anonymt med om belastende situasjoner knyttet til jul og foreldres alkoholbruk. BAR ivaretar barneperspektivet med spesielt høy beredskap i høytidene.

- Det er fint å være den som kan gi både trygghet og felleskaps-følelse, avslutter generalsekretær i BAR, Marius Sjømæling.

Intervju og tekst: BAR/Heidi C. Bakken