Ikke en plattform for barna?

I regjeringsplattformen som ble presentert 14. januar i år, blottlegger regjeringen sitt ønske om å utvide rammene for alkoholsalg – fra klokken 20.00 på hverdager og 18.00 på lørdager, til klokken 21.00 for både hverdager og lørdager. I tillegg vil man endre alkoholloven slik at åpningstidene i Vinmonopolets lokale butikker kan følge kommunalt fastsatte salgstider for alkohol. Samlet utgjør dette en relativt stor oppmyking av dagens regler, og en betydelig økt tilgjengeliggjøring av alkohol.

Dette knyttes til noe så grunnleggende som «forbrukernes rettigheter», noe som fremstår underlig i våre ører, ettersom få – om noen – har gått hardt ut og kritisert dagens ordning for å være spesielt rettighetsstridig. Og hvordan det er mer i tråd med den gjengse forbrukers rettigheter å kunne kjøpe øl i butikk frem til klokken ni om kvelden, og ikke kun til klokken åtte, synes vanskelig å forstå. Vi har i hvert fall ikke fått med oss at rettigheter er så tett forbundet med klokken.

Samtidig så foreslår regjeringen en større og mer alvorlig endring som vi har sett få reaksjoner på:

• «Regjeringen vil innføre fleksibilitet i grensen for alkoholinnhold som tar høyde for kvalitetsforskjell i produktene for å legge til rette for at mikro- og minibryggerier skal kunne selge produkter i vanlig butikk».

Dette kan innebære at regjeringen nå presser på for å få det som i dag er kjent som sterkøl inn i butikk. Med andre ord ønsker regjeringen å endre grensen som i dag er på alkoholholdig drikke med maksgrense 4,5% og bryter denne gjennom å dytte mikro- og minibryggerienes profitt foran seg.

For oss betyr dette at våre foreldre vil kunne gå på den lokale matvarebutikken og få sterke alkohol sammenlignet med dagens regelverk. Tausheten rundt dette er skremmende sett fra vårt perspektiv. Vi er mer opptatt av rettighetene til de barna som opplever alkoholforbruket til foreldrene som ubehagelig og belastende, for ikke å nevne de som jevnlig erfarer at alkoholen utløser uutholdelige timer med mishandling.

Barns rettigheter

Når Høyre, FrP og Venstre først fremmer en ny regjeringsplattform med et fokus på ulike rettigheter både for forbrukere og ikke minst pasienter, er det synd å se at ikke barns rettigheter løftes sterkere frem.

Barn som har foreldre med rusproblemer har ikke rettigheter. Ikke kan de nekte mor eller far å kjøpe pils, vin eller sprit – det være seg klokken ni om morgenen eller kvelden – og det hjelper lite å kreve at kjøpt alkohol ikke skal drikkes. Og når bruk går over i misbruk, for noen også videre til avhengighet, så står disse barna fortsatt uten rettigheter. Ingen pårørenderettigheter, ingen lovfestet rett til hjelp og støtte.

Når vi allerede vet en del om sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk, mellom økt totalkonsum og økning i antall storkonsumenter, så fremstår regjeringens forslag som alt annet enn vennlig innstilt overfor barn som vokser opp med foreldrenes alkoholbruk som en stor, mørk sky i hverdagen.

Hva vil de egentlig?

Riktignok ønsker de også å «styrke lavterskeltilbud for barn av rusmisbrukere», og «etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervern for alkoholmisbrukere». Man kan jo spørre seg om dette er fordi de er klar over at de ved å utvide salgstidene for alkohol, risikerer å øke behovet for begge deler.

Heldigvis skal lovnadene og ønskene fra den nye regjeringsplattformen behandles på stortinget. Et storting som tidligere har, med fornuft, klart å enes om at hovedlinjene i den norske alkoholpolitikken står fast, i solidaritet med de mange som ikke alltid klarer å stoppe i tide. Vi tror liberaliseringene i regjeringens nye plattform ender som akkurat det, et forslag.

BaR