- Jeg vet hvordan det er å stå igjen.

Et fellesskap som forstår

Da Sunniva meldte seg inn i Barn av Rus, var det fordi hun ønsket et fellesskap som kunne forstå.

- I Barn av Rus fant jeg mennesker som delte erfaringer som ligner mine, og det ga meg en følelse av tilhørighet.

I august tok hun opplæring for å bli brukerrepresentant for organisasjonen. Som brukerrepresentant bruker Sunniva erfaringene sine til å sette søkelys på pårørendeperspektivet i møte med fagfolk, tjenester og beslutningstakere.

- Det betyr mye å kunne løfte pårørendeperspektivet og vise at vi ikke er alene.

Vil du bli brukerrepresentant? Les mer om hva rollen innebærer.

Et sted å dele sorgen

Når Sunniva stiller seg foran mikrofonen under minnegudstjenesten, gjør hun det som en som vet hvordan det er å stå igjen. Hun har mistet pappaen og onkelen som følge av rus.

- Sorgen kan føles altoppslukende. Jeg vil holde denne appellen for å skape et rom der vi kan kjenne på fellesskapet, og for å minne oss om at det blir lettere å bære når vi deler det sammen.

En personlig appell

- Jeg bærer med meg tapene jeg selv har opplevd, både pappa og onkel, og hvordan disse dødsfallene preger livet mitt. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å snakke om, men også hvor frigjørende det er å dele erfaringer med andre som forstår.

Hun beskriver sorgen som noe som ikke forsvinner, men som endrer form med tiden.

- Den slipper taket, litt etter litt.

Mennesker bak tallene

Sunniva håper at appellen treffer dem som har mistet noen, eller er redde for å miste.

- Jeg håper de som hører, spesielt de som selv er pårørende, kan kjenne seg igjen og føle seg sett. At de går derfra med en følelse av fellesskap, at vi er mange som bærer på lignende historier, og at vi kan støtte hverandre gjennom det.

Hun håper også at appellen kan bidra til at flere møter pårørende og etterlatte med åpenhet og forståelse.

- Jeg håper vi kan skape flere rom for åpenhet, støtte og samtale. At vi møter hverandre med forståelse fremfor stillhet.

Men hun bruker også appellen til å rette oppmerksomheten mot noe hun brenner for.

- Vi må slutte å redusere overdoser til tall i en statistikk. Hver overdose er et menneske - en sønn, en datter, en søster, en bror, en venn, en forelder. Skal vi komme videre, må samfunnet og politikken møte rus med blikket for mennesket bak, og bygge løsninger som gir håp, verdighet og muligheter, også for dem som står igjen.