Ny rapport skal gjøre det lettere å oppdage og hjelpe barn som vokser opp med rus

Forfatter
Håkon Lexberg
Publisert dato

Foto: Florencia Viadana, Unsplash

Hva gjør du egentlig når du møter et barn og får en følelse av at noe er galt? Prosjektet «Barn i rusfamilier» har hatt som mål å hjelpe fagfolk med nettopp dette spørsmålet, og nå er sluttrapporten klar.

Det å snakke om rusbruk i familien kan oppleves vanskelig og skambelagt, noe som igjen kan føre til at mange av barna som vokser opp med det aldri blir oppdaget.

– Frykten for å ta feil er kanskje den aller største faktoren som hindrer fagfolk i å gjøre noe når de er bekymret for et barn, sier spesialrådgiver i KORUS Sør Hilde Jeanette Løberg.

Derfor har hele 40 kommuner deltatt i prosjektet Barn i rusfamilier (BIR) som varte fra 2009 og fram til 2021. Prosjektet ble ledet av KORUS Sør, og fagfolk fra både skoler, barnehager og kommunale helsetjenester deltok. Prosjektet skulle bidra til å gi oversikt over konsekvensene en oppvekst med rus kan få for et barn, hva man gjør når man er bekymret for et barn og hvem man kan kontakte.

Nå er det lansert en sluttrapport som skal si noe om både hva som har blitt gjort, hva vi kan lære og hva det kan være lurt å gjøre mer av for å gi sårbare barn best mulig hjelp. Hilde Jeanette Løberg har skrevet rapporten, og sier hun håper at rapporten kan bidra til lærdom for andre som skal i gang med tilsvarende prosjekter.

- Jeg håper rapporten kan inspirere og være et nyttig utgangspunkt for refleksjoner og drøftinger ved igangsetting av kommunale kompetanseløft, sier hun videre.

I sluttrapporten fortelles det om økt kunnskap og handlingskompetanse hos de som har vært med, i tillegg til at flere endret holdningene i møte med mennesker som slet med rus. Flere ble også bedre til å lese tegn på at et barn lider på grunn av belastende rusmiddelbruk i familien.

Sluttrapporten kan du forresten lese i sin helhet her.

Viktig arbeid

Vi i Barn av Rusmisbrukere har også bidratt i forbindelse med dette prosjektet, fordi vi mener det på både kort og lang sikt kan bidra til å hjelpe flere barn og unge som vokser opp i hjem hvor rus er en del av hverdagen.

Vi har blant annet bidratt med å formidle erfaringer fra vår organisasjon på både fagsamlinger og fagdager i de ulike kommunene i løpet av prosjektperioden.

- Det har vært viktig for oss å samarbeide med KORUS Sør og levere erfaringer og kompetanse i et barneperspektiv. På den måten har vi bidratt til at de ansatte i de ulike tjenestene har fått med seg noen gode verktøy når de skal hjelpe barn og familiene deres, sier generalsekretær Marius Sjømæling.

Han tror videre at alt arbeidet som er gjort med både prosjektet og rapporten kan bidra til en positiv endring.

- Ved å få mer kunnskap om hvordan det kan være på innsiden, så kan fagfolk få mer forståelse for hvordan hjelpen både oppleves og hvordan den kan gis på en best mulig måte, fortsetter han.

Generalsekretær Marius Sjømæling. Foto: Håkon Lexberg

Ingen verdi i en skuff

Nå som prosjektet er gjennomført og sluttrapporten er lansert, tenker Marius det er viktig at vi ser på veien videre og at det nå blir viktig å bruke kunnskapen på en god måte. Men uansett ser han at det har kommet mye godt ut av prosjektet, og at det har lært oss en rekke viktige ting.

- Vi har fått mye kunnskap og kompetanse om hva som rører seg rundt i ulike kommuner. Mange av utfordringene de møter på kan være ganske like, men tjenestene er ofte organisert på ulike måter. I tillegg er det jo en bonus å få lov til å treffe så mange engasjerte og dyktige hjelpere som virkelig ønsker å gi best mulig hjelp til barn, une og deres familier, sier han.

- Så hvordan tenker du nå det er viktig at denne sluttrapporten følges opp?

- Jeg håper den aktivt kan bli innarbeidet som kunnskap i tjenestene, også i de kommunene som ikke har vært involvert i dette. Det å implementere kunnskap er veldig viktig. Det har tross alt ingen verdi hvis det bare blir liggende i en skuff, sier Marius.